v Spørsmål og svar (Malin Christine Fredriksen)


Svarene på spørrerunden

  • Skrevet 25.05.2015
  • Klokken 15:18

Har du kontakt med barnefaren? 
- Ja, vi har god kontakt. 

 

Er du og barnefaren sammen? 
- Nei, vi er ikke kjærester.  

 

Kommer faren til å være tilstede under fødselen? 
- Ja, han blir der under fødselen.  

 

Hvem er barnefaren? 
- Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har fått det spørsmålet nå, haha. Barnefaren er eks-kjæresten min. Nevner ikke navn, men kan si litt mer enn jeg har tidligere. Han er et år yngre enn meg, og takler dette veldig bra, bedre enn meg faktisk! Han er en utrolig god støtte, og vi er gode venner og kommer godt overens. Mye skryt skal han ha, for tøffere 18åring vet jeg ikke om! Det er nok ikke mange 18 år gamle gutter som takler det å bli pappa tidlig, så bra som det han gjør, og som frivillig vil være med på en fødsel. Det er tøft! Han har støttet meg fullt og er med å stiller opp og er der for meg gjennom absolutt alt. 

 

Hvilke blogger leser du daglig? 
- Det er ikke mange blogger jeg leser daglig, men er nok oftest innom Caroline Berg Eriksen

 

Ble dere enig om navn relativt fort?
- Det var litt frem og tilbake, men tok ikke så lang tid før vi ble enige.  

 

Hva ville dere kalt babyen om det ble gutt?
- Jeg var bestemt på at hvis det hadde blitt en gutt, skulle han hete Liam.  

 

Hvordan forventninger har du til å bli mor? 
- Jeg tror det skal bli veldig spennende, lærerikt og kravstort selvfølgelig. Jeg tror det blir helt fantastisk, og noe helt nytt. Jeg kan nesten ikke se det ordentlig for meg -før jeg er der hvor det skjer.  

 

Hvor mange barn ønsker du deg i fremtiden?
- Etter at jeg har fått Jennie, vil jeg ha ett eller to barn til senere, men det får vi bare se an, haha. 

 

Kan du skrive litt om dine forventninger til å føde? 
- Det har jeg skrevet litt om en gang tidligere her, men hvordan jeg tenker om fødselen har jo forandret seg litt fra da til nå også. Når det gjelder fødselen, så var ikke det noe jeg tenkte så mye over for litt siden. Det er nå den siste måneden jeg har gruet meg -spesielt til smertene og hvor lenge de vil vare (forhåpentligvis ikke lenge). Jeg tror det å føde vil bli litt av en opplevelse, og smerter jeg ikke kan sammenligne med tidligere "smerter", og jeg tror det blir det mest "personlige" jeg noen gang kommer til å gjøre. Jeg tror jeg kommer til å være livredd og føle meg hjelpesløs, men forventer at jordmødre og evt andre som er tilstede under fødselen tar godt vare på meg gjennom det. 

 

Var graviditeten planlagt? 
- Nei, det var ikke planlagt.  


Er det rart å bo alene?
- Det er ikke det samme som å bo hjemme, men kan ikke si det er så rart heller.  

 

Trives du med å bo alene? 
- Ja, trives kjempe godt med å bo alene!  

 

Har du mange venner rundt deg som har/venter barn? 
- Både noen som har, og noen som også venter barn dette året. 

 

Hva sa vennene dine da de fikk vite at du var gravid?
- De var en så god støtte, og ble glad på mine vegne. Selvfølgelig kom det som et sjokk, men det er jo ikke akkurat uvanlig. Mange sa ting som "Så moro! Dette klarer du!" mens noen sa ting som at jeg kommer til å gå glipp av mye, og at jeg må tenke meg ekstra godt om og hvor vanskelig det kommer til å bli og hvor mye jeg kan slite. Man må jo bare tåle å høre de forskjellige meningene, og jeg syns det var greit å høre forskjellige meninger fra forskjellige mennesker. Det fikk meg til å tenke godt om, og til å ta det riktige valget! 

 

Hvem blir faddere til den lille prinsessa?
- Det vet vi ikke enda. Har snakket litt om det, men det er ikke noe vi bestemmer akkurat nå med det første. Er jo fortsatt noen måneder til dåp, men faddere blir hvertfall noen av de som står oss nærmest (fra begge sider). Enten noen fra familiene, eller nærmeste venner. Er også usikker på om hun skal ha 4 eller 6 faddere.  

 

Hvordan er det å vite at man bærer et liv inne i seg?
- Skal ikke si det ikke er rart, for det er det jo. Det er jo en veldig spesiell ting å vite og føle et lite menneske på innsiden av magen. Det er en helt fantastisk følelse, og det å kjenne sparkene og bevegelsene til det lille menneske man selv har "skapt", inne i magen, det er en helt utrolig ting som ikke kan sammenlignes med noe som helst annet. Men det er jo også skummelt å vite at man bærer et liv inne i seg også. Skjer det noe med meg, skjer det noe med babyen i magen også. Vi er jo "to personer i en kropp" da, og jeg føler jeg må være forsiktig hele tiden. Blir automatisk redd og overbeskyttende for den lille jenta der inne. 

 

Har du skrevet fødselsbrev? Og har du mange tanker rundt fødselen angående smertestillende og lignende? 
- Jeg har ikke skrevet fødselsbrev. Planen er å prøve å føde med bare varmt vann i badekar som smertelindring, ikke noe annet. Men forundrer meg ikke om jeg kommer til å be om epidural etterhvert, jeg tåler jo ingenting, haha.

 

Føler du deg klar for alt som skal skje, eller er du nervøs for hvordan livet blir etter å ha fått den lille? 
-  Jeg føler meg klar og godt forberedt på det som skal skje. Jeg er også litt nervøs, og tenker mye på hvordan det kommer til å bli, for det er jo noe helt nytt. Det blir en ny start med noe helt fantastisk. Og så lenge jeg er innstilt på å gjøre mitt aller beste -og mer, så føler jeg meg mindre nervøs og redd. Det skal jo gå fint, tenker jeg. Men selvfølgelig er jeg nervøs, for det er jo mitt første barn, og det er jo ikke bare-bare å oppdra et barn, uansett alder. Jeg har jo ikke noe erfaring med å ha en liten baby i hus, så det er jeg jo nervøs for hvordan blir, men selvfølgelig tenker jeg det beste om det og at det skal gå helt supert! 

 

Hva er dine tanker senere i livet? Angående jobb, studier osv. 
-  Høsten 2016 starter jeg på skolen igjen, der jeg "slapp". Har reservert skoleplassen, så den har jeg uansett. Da skal jeg fortsette på Kalnes å gå vg3 påbygg. Da er Jennie nesten 1 år gammel. Det blir nok veldig hardt, men det er noe jeg har veldig lyst til å klare. Deretter vil jeg søke meg inn på høyskolen og utdanne meg som enten psykolog eller barnevernspedagog. 

 

Gruer du deg til å få barn? Hva tenker du rundt dette? 
-  Kan ikke akkurat si jeg gruer meg. Jeg tenker jo noen ganger at "tenk hvis", tenk hvis noe går galt. Det gruer jeg meg til, det som kan gå galt, om noe kan gå galt. Når man blir forelder, så er man jo ansvarlig for et annens liv også, og jeg gruer meg litt til de tidene jeg blir overbekymret for at noe skal skje eller gå galt. Men aller mest så gleder jeg meg ufattelig mye! 

 

Hvordan går det med deg for tiden? Oppi alt? Følelser? 
-  Meg går det bra med! Det har vært mye frem og tilbake og følelser som klusser seg og går helt sin egen vei, men alt går kjempe bra, og har ikke hatt det bedre på lenge! 

 





kommentarer: 0



SPØRSMÅL?

  • Skrevet 21.05.2015
  • Klokken 15:56

Tenkte å ha en siste spørrerunde nå, før termin, hvor dere kan spørre om hva dere vil om det er noe dere lurer på rundt graviditeten, tiden før, tiden etter graviditeten, hverdag eller annet. Jeg svarer når jeg har nok spørsmål. Spørsmålene kan være anonyme, eller du kan legge ved navn. Spørsmål skrives i kommentarfeltet. ↓ 

 





kommentarer: 8



Svar på spørsmål

  • Skrevet 10.03.2015
  • Klokken 19:32

Hvilke andre navn enn Jennie tenkte dere å kalle henne?
♥ Det var flere navn det var snakk om. Var blant annet inne på forslag som Leah, Linnéa, Angelica og Jennie Angelica. Men endte opp på bare Jennie

 

Kommer faren til å være der eller er han ikke interessert?
♥ Ja, han kommer til å være der. 

 

Hvordan reagerte faren da han fikk vite at du er gravid?
♥ Han ble sjokkert, og han ville jo absolutt ikke bli pappa i en alder av 18 år selvfølgelig, hvem vil egentlig det? Han reagerte ikke på en bra måte med en gang han fikk vite det, og det er jo fullt forståelig. Han ble litt sur da jeg sa jeg måtte tenke over det fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Men i en slik situasjon jeg var i da, må man være litt egoistisk når man skal ta et så stort valg. Det var nok vanskelig for han og. Jeg tror ikke det at å få vite at jeg var gravid var det aller største sjokket, for hvem hadde trodd at jeg ville bli mamma i en alder av 19 år? Han trodde jeg skulle ta abort i starten. Så jeg tror det største sjokket for han var da jeg fortalte hva jeg hadde bestemt meg for. 

 

Brukte du p-piller? 
♥ Jeg var mye frem og tilbake på p-piller. Jeg sluttet med p-piller fordi jeg fikk så forferdelig uren hud, så jeg begynte på p-plaster i steden, noe som ikke varte så lenge da jeg syntes de var ubehagelig å ha på. Jeg skulle begynne på nye p-piller, og tenkte også på p-sprøyte, men rakk ikke det før jeg fant ut at jeg var gravid. 

 

Gleder du deg til å bli mamma?
♥ Ja, gleder meg masse! Det er selvfølgelig mange skremmende tanker rundt det, men jeg gleder meg veldig! 

 

Hvordan reagerte du og barnefaren da dere fant ut at du var gravid? 
♥ Hvordan barnefaren reagerte skrev jeg rett ovenfor. ↑↑↑ Hvordan jeg reagerte har jeg skrevet i et innlegg tidligere her, men kan skrive litt kort om det igjen. Jeg hadde ingen anelse om at jeg var gravid. Jeg hadde mensensmerter og tenkte hele tiden "får nok mensen i morgen", men fikk det jo ikke, så bestemte meg for å ta en test. Kjøpte 2 tester, så jeg skulle være sikker på resultatet. Det var kvelden og jeg hadde besøk av Alise, hun var der da jeg tok testen. Vi satt å ventet på resultatet, og når tiden var inne, tittet vi samtidig, og testen viste "gravid". Jeg fikk skikkelig sjokk, og begynte å gråte. Hadde aldri vært i den situasjonen før, og jeg visste ærlig talt ikke hvordan jeg skulle takle det. Jeg følte meg livredd, jeg gråt, og det føltes ut som verden bare "knuste". Jeg var redd for hvordan jeg skulle fortelle det til barnefaren. Jeg var ikke så redd for å fortelle det til foreldrene mine egentlig, for jeg visste de ville støtte meg uansett hva jeg skulle velge, noe jeg ikke visste når det gjaldt barnefaren. Var nok derfor jeg var så redd for å fortelle det til han, fordi jeg ikke visste hvordan han ville reagere eller om jeg ville få noe som helst støtte fra han i det hele tatt. Det var veldig vanskelig. 

 

Bor du og barnefaren sammen?
♥ Nei, akkurat nå bor jeg hjemme hos mamma med henne, søsteren min og kjæresten til mamma. Jeg flytter ut i egen leilighet om 3 uker, og da kommer jeg til å bo alene med Jennie. 

 

Gleder du deg til fødselen?
♥ Både og. Jeg gleder meg ikke til selve fødselen, for å være ærlig. Men jeg gleder meg til det sekundet fødselen er over og jeg har henne hos meg. 

 

Gruer du deg til fødselen?
♥ Både og. Jeg gruer meg til de forferdelige smertene, og jeg tenker mye på om det vil ta lang eller kort tid, om det blir lang tid med smerter, eller om det blir kort tid med smerter. Håper selvfølgelig på sistnevnte, haha.

Har skrevet et innlegg om tankene mine rundt fødselen her.  

 

Er du og barnefaren kjærester? Hvis ikke, stiller han opp for deg og barnet?
♥ Nei, vi er ikke kjærester. Ja, han stiller opp så mye han kan og er med på kontroller og alt som trengs. 

 

Hvor var du å tok 3D-ultralyd?
♥ Var hos jordmor Wenche Rotvold hos "Legene Dahle og Bergquist" som ligger på Sørlietorget ved tunejordet. Link her

 

Hvordan reagerte vennene dine rundt deg når de fikk vite om graviditeten? 
♥ Tror mange fikk litt sjokk, mens noen var det ikke noe særlig sjokk for. Men jeg fikk (og får) så mye støtte av alle, noe jeg er veldig takknemmelig for. 

 

Var det vanskelig å ta et valg da du fant ut at du var gravid?
♥ Ja, egentlig. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre i starten. Det var mye frem og tilbake. Jeg tenkte på å ta abort. Jeg ble henvist av fastlegen til en gynekolog for å ta en tidlig ultralyd innvendig for å finne ut hvor langt jeg var på vei. Da gynekologen sa at det ikke var noe å se og at jeg kanskje hadde mistet det så tidlig at det ikke kunne bli sett, så var valget mitt egentlig helt klart. Det var da jeg bestemte meg for å beholde barnet hvis jeg får sjansen til det. Jeg skulle ta blodprøver dagen etter, og to dager etter det igjen, for å sjekke om hcg hadde steget eller sunket på de dagene. Hvis det steg -var jeg fortsatt gravid. Hadde det sunket -hadde jeg mistet barnet. Fikk svar på prøvene uken etter, og hcg hadde steget! Jeg følte meg veldig letta, og visste hva jeg hadde lyst til. Det var vanskelig i starten, men når jeg først hadde tatt valget mitt, så angret jeg ikke. Har ikke angret en eneste gang etter heller. 

 

Hva tenker du om dåp/navnedag?
♥ Jennie skal døpes! Det er det ingen tvil om. Hun skal døpes i Tune Kirke, der jeg ble døpt. 

 

Syns du det er tungt å være så ung og gravid til tider? Føler du det er mye blikk og snakk rundt dette? 
♥  Nja. Det er jo tungt å være gravid, det er det. Det er både oppturer og nedturer, mye tanker og bekymringer hele tiden. I starten tenkte jeg mye på hva andre tenkte om meg i denne situasjonen, men nå tenker jeg egentlig ikke noen ting over hva andre tenker lenger. Det har hendt noen ganger at jeg har vært i butikker og senter, hvor folk har tittet rett på magen min, men har ikke fått noen direkte negative blikk.

Om det er mye snakk rundt dette, vet jeg ikke. Jeg har hørt noen småting, men det er ikke noe jeg tar meg nær av. Jeg tenker det at andre får velge tro hva de vil. Jeg har hørt av noen at de har hørt fra andre som har hørt fra andre, at jeg blant annet drikker på fester mens jeg er gravid. Det har jeg ikke goddi å brukt energi til å bry meg noe særlig om. For det å tro det i det hele tatt, syns jeg blir helt dumt i seg selv. Da jeg tok et valg om å beholde et barn jeg har i magen, tok jeg også et valg om å ikke dra ut å feste med alkohol mens jeg har et barn i magen. Og jeg klarer meg fint uten å dra ut å drikke og feste. En sjelden gang i blandt, så hender det at jeg drar på en fest med venner, enten hvis jeg har kjørt noen venner til en fest og blir med inn en tur, eller bare tar en liten tur innom, men jeg drikker ikke alkohol. Jeg liker heller å slappe av i helgene og gjøre andre koselige ting, enn å sitte på en fest når jeg er gravid i det hele tatt. 

Det er sikkert mange som ikke kan skjønne hvordan jeg skal klare å bli mor nå, fordi jeg alltid brukte helgene på festing og drikking før. Det er sikkert noen som tenker at jeg ikke er voksen nok, og ikke kommer til å bli en bra mamma fordi jeg brukte all fritid i helger til å være ute å feste før jeg ble gravid. Det er fullt mulig at andre tenker negativt om at jeg skal bli mamma så ung. Jeg er kanskje ikke voksen, men jeg føler meg klar og mener at jeg kommer til å klare å bli en bra mamma selvom jeg kun er 19år. Og jeg mener at all den tiden jeg har brukt på festing tidligere før jeg ble gravid, det var min ungdomstid. Og jeg valgte å starte voksenlivet tidlig da jeg valgte å bli mamma. Og det angrer jeg ikke på. Og som jeg har skrevet tidligere, så mener jeg ikke at det å få et barn når man er ung, betyr at man aldri kan dra ut å ha det moro igjen. Men det blir ikke så ofte som før, det blir det selvfølgelig ikke. Men for det første så har Jennie også en pappa som vil ha henne hos seg, og for det andre har hun besteforeldre og familie fra både min side og pappaen hennes sin side, og så mange andre nære. Og det er ikke sikkert jeg vil bruke den tiden jeg har barnefri på, til å feste, heller. Kan godt tenke meg jeg er utslitt da jeg har barnefri, og heller vil bruke tiden til å slappe av for meg selv eller ha en rolig kveld hjemme med venninner. Festing er ærlig talt ikke noe jeg lengter etter. Nå gleder jeg meg bare til å tilbringe masse tid med lille Jennie! Resten tar jeg som det kommer. 

 

Ønsket du deg jente eller gutt da du fant ut at du var gravid?
♥ Jeg tenkte ikke noe særlig over kjønnet på barnet, i starten. Etterhvert hadde jeg en sterk følelse på at det var en gutt jeg hadde i magen. Jeg tenkte flere ganger "hva håper jeg det er?", men det hadde egentlig ikke noe å si for meg. Da jordmor fortalte på ultralyden at det var en jente, ble jeg absolutt ikke skuffet. Jeg ble kjempe glad, og det hadde jeg nok blitt uansett hvilket kjønn det var. 

 

Er barnefaren "i bildet"? Og isåfall, stiller han mye opp og er støttende, eller føler du deg mye alene om det?
♥  Ja, det er han. Han stiller opp gjennom alt, og han gjør så godt han kan. Han er utrolig støttende, og det er veldig godt å ha den støtten. De første månedene følte jeg meg veldig alene om det, for han var fortsatt i sjokk. Men sjokket roa seg, og han stiller mer opp for meg nå, enn jeg trodde han kom til. Han gjør virkelig sitt beste, og jeg kunne ikke bedt om noe bedre enn det. Vi har våre krangler, diskusjoner og ikke minst uenigheter, men sånn er det bare. Vi kommer oss alltid gjennom det, og vi begge er bestemt på at vi skal klare å være bra foreldre til Jennie, selvom vi bare er 18 og 19 år gamle. 

 

Hvem er faren? 
♥ Det har jeg skrevet tidligere at jeg ikke kommer til å skrive noe om på bloggen. Når det er snakk om pappaen til Jennie på bloggen, kommer jeg ikke til å dele noe navn. Hvertfall ikke enda. 

 

 

 

 

 

#gravid #3trimester #mamma #spørrerunde #svar 


kommentarer: 1



Spørsmål?

  • Skrevet 05.03.2015
  • Klokken 18:13

Tenkte å ha en spørrerunde nå, hvor dere kan spørre om hva dere vil om det er noe dere lurer på, så svarer jeg etterhvert. Spørsmålene kan være anonyme, eller du kan legge ved navn. Spørsmål skrives i kommentarfeltet. ↓



Fant forresten ut kommentar-problemet mitt. Kommentarer for de siste månedene har ikke vært publisert, og jeg skjønte hvorfor først i stad. Jeg hadde selvfølgelig trykket på "Ikke tillat kommentarer på bloggen", uten at jeg har visst om det selv. Men nå er problemet løst! Haha, at det går an. 


#gravid #3trimester #mamma #spørrerunde 


kommentarer: 5



hits