Svarene på spørrerunden

  • Skrevet 25.05.2015
  • Klokken 15:18

Har du kontakt med barnefaren? 
- Ja, vi har god kontakt. 

 

Er du og barnefaren sammen? 
- Nei, vi er ikke kjærester.  

 

Kommer faren til å være tilstede under fødselen? 
- Ja, han blir der under fødselen.  

 

Hvem er barnefaren? 
- Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har fått det spørsmålet nå, haha. Barnefaren er eks-kjæresten min. Nevner ikke navn, men kan si litt mer enn jeg har tidligere. Han er et år yngre enn meg, og takler dette veldig bra, bedre enn meg faktisk! Han er en utrolig god støtte, og vi er gode venner og kommer godt overens. Mye skryt skal han ha, for tøffere 18åring vet jeg ikke om! Det er nok ikke mange 18 år gamle gutter som takler det å bli pappa tidlig, så bra som det han gjør, og som frivillig vil være med på en fødsel. Det er tøft! Han har støttet meg fullt og er med å stiller opp og er der for meg gjennom absolutt alt. 

 

Hvilke blogger leser du daglig? 
- Det er ikke mange blogger jeg leser daglig, men er nok oftest innom Caroline Berg Eriksen

 

Ble dere enig om navn relativt fort?
- Det var litt frem og tilbake, men tok ikke så lang tid før vi ble enige.  

 

Hva ville dere kalt babyen om det ble gutt?
- Jeg var bestemt på at hvis det hadde blitt en gutt, skulle han hete Liam.  

 

Hvordan forventninger har du til å bli mor? 
- Jeg tror det skal bli veldig spennende, lærerikt og kravstort selvfølgelig. Jeg tror det blir helt fantastisk, og noe helt nytt. Jeg kan nesten ikke se det ordentlig for meg -før jeg er der hvor det skjer.  

 

Hvor mange barn ønsker du deg i fremtiden?
- Etter at jeg har fått Jennie, vil jeg ha ett eller to barn til senere, men det får vi bare se an, haha. 

 

Kan du skrive litt om dine forventninger til å føde? 
- Det har jeg skrevet litt om en gang tidligere her, men hvordan jeg tenker om fødselen har jo forandret seg litt fra da til nå også. Når det gjelder fødselen, så var ikke det noe jeg tenkte så mye over for litt siden. Det er nå den siste måneden jeg har gruet meg -spesielt til smertene og hvor lenge de vil vare (forhåpentligvis ikke lenge). Jeg tror det å føde vil bli litt av en opplevelse, og smerter jeg ikke kan sammenligne med tidligere "smerter", og jeg tror det blir det mest "personlige" jeg noen gang kommer til å gjøre. Jeg tror jeg kommer til å være livredd og føle meg hjelpesløs, men forventer at jordmødre og evt andre som er tilstede under fødselen tar godt vare på meg gjennom det. 

 

Var graviditeten planlagt? 
- Nei, det var ikke planlagt.  


Er det rart å bo alene?
- Det er ikke det samme som å bo hjemme, men kan ikke si det er så rart heller.  

 

Trives du med å bo alene? 
- Ja, trives kjempe godt med å bo alene!  

 

Har du mange venner rundt deg som har/venter barn? 
- Både noen som har, og noen som også venter barn dette året. 

 

Hva sa vennene dine da de fikk vite at du var gravid?
- De var en så god støtte, og ble glad på mine vegne. Selvfølgelig kom det som et sjokk, men det er jo ikke akkurat uvanlig. Mange sa ting som "Så moro! Dette klarer du!" mens noen sa ting som at jeg kommer til å gå glipp av mye, og at jeg må tenke meg ekstra godt om og hvor vanskelig det kommer til å bli og hvor mye jeg kan slite. Man må jo bare tåle å høre de forskjellige meningene, og jeg syns det var greit å høre forskjellige meninger fra forskjellige mennesker. Det fikk meg til å tenke godt om, og til å ta det riktige valget! 

 

Hvem blir faddere til den lille prinsessa?
- Det vet vi ikke enda. Har snakket litt om det, men det er ikke noe vi bestemmer akkurat nå med det første. Er jo fortsatt noen måneder til dåp, men faddere blir hvertfall noen av de som står oss nærmest (fra begge sider). Enten noen fra familiene, eller nærmeste venner. Er også usikker på om hun skal ha 4 eller 6 faddere.  

 

Hvordan er det å vite at man bærer et liv inne i seg?
- Skal ikke si det ikke er rart, for det er det jo. Det er jo en veldig spesiell ting å vite og føle et lite menneske på innsiden av magen. Det er en helt fantastisk følelse, og det å kjenne sparkene og bevegelsene til det lille menneske man selv har "skapt", inne i magen, det er en helt utrolig ting som ikke kan sammenlignes med noe som helst annet. Men det er jo også skummelt å vite at man bærer et liv inne i seg også. Skjer det noe med meg, skjer det noe med babyen i magen også. Vi er jo "to personer i en kropp" da, og jeg føler jeg må være forsiktig hele tiden. Blir automatisk redd og overbeskyttende for den lille jenta der inne. 

 

Har du skrevet fødselsbrev? Og har du mange tanker rundt fødselen angående smertestillende og lignende? 
- Jeg har ikke skrevet fødselsbrev. Planen er å prøve å føde med bare varmt vann i badekar som smertelindring, ikke noe annet. Men forundrer meg ikke om jeg kommer til å be om epidural etterhvert, jeg tåler jo ingenting, haha.

 

Føler du deg klar for alt som skal skje, eller er du nervøs for hvordan livet blir etter å ha fått den lille? 
-  Jeg føler meg klar og godt forberedt på det som skal skje. Jeg er også litt nervøs, og tenker mye på hvordan det kommer til å bli, for det er jo noe helt nytt. Det blir en ny start med noe helt fantastisk. Og så lenge jeg er innstilt på å gjøre mitt aller beste -og mer, så føler jeg meg mindre nervøs og redd. Det skal jo gå fint, tenker jeg. Men selvfølgelig er jeg nervøs, for det er jo mitt første barn, og det er jo ikke bare-bare å oppdra et barn, uansett alder. Jeg har jo ikke noe erfaring med å ha en liten baby i hus, så det er jeg jo nervøs for hvordan blir, men selvfølgelig tenker jeg det beste om det og at det skal gå helt supert! 

 

Hva er dine tanker senere i livet? Angående jobb, studier osv. 
-  Høsten 2016 starter jeg på skolen igjen, der jeg "slapp". Har reservert skoleplassen, så den har jeg uansett. Da skal jeg fortsette på Kalnes å gå vg3 påbygg. Da er Jennie nesten 1 år gammel. Det blir nok veldig hardt, men det er noe jeg har veldig lyst til å klare. Deretter vil jeg søke meg inn på høyskolen og utdanne meg som enten psykolog eller barnevernspedagog. 

 

Gruer du deg til å få barn? Hva tenker du rundt dette? 
-  Kan ikke akkurat si jeg gruer meg. Jeg tenker jo noen ganger at "tenk hvis", tenk hvis noe går galt. Det gruer jeg meg til, det som kan gå galt, om noe kan gå galt. Når man blir forelder, så er man jo ansvarlig for et annens liv også, og jeg gruer meg litt til de tidene jeg blir overbekymret for at noe skal skje eller gå galt. Men aller mest så gleder jeg meg ufattelig mye! 

 

Hvordan går det med deg for tiden? Oppi alt? Følelser? 
-  Meg går det bra med! Det har vært mye frem og tilbake og følelser som klusser seg og går helt sin egen vei, men alt går kjempe bra, og har ikke hatt det bedre på lenge! 

 





kommentarer: 0




Legg igjen en kommentar

hits